Solør-Odalsbunaden ble utarbeidet på 1930-tallet, av en komité med utgangspunkt i Kongsvinger og omegns Husflidsforening. En ønsket å ta utgangspunkt i gamle klesplagg fra distriktet, men det var aldri aktuelt å kopiere dem nøyaktig. Arbeidet foregikk etter Hulda Garborgs prinsipper; en skulle frem til et lokalpreget uttrykk, men en kunne gjerne tilpasse det gamle draktmaterialet slik en ønsket.
Sommeren 1940 var Solør-Odalsbunaden ferdig, men på grunn av krigen ble det ikke produsert så mange bunader før 1945. På det tidspunktet besto bunaden av livkjole med broderi, skjorte og løslomme. Lue, kep, trøye og sølv har kommet til etter hvert.
Broderiet på Solør-Odalsbunaden er hentet fra ei silkelue fra Solør. Originalen har silkebroderi på silkestoff, men dette er overført til ullgarnbroderi på ullstoff. Mønsteret er preget av rokokkostil, med stilistiske blomster og gittermønster. Etter at motivet ble overført til bunaden, har noen hevdet av mønsteret fremstiller røsslyng og kongler, og at det skal symbolisere skogsdistriktene i Solør-Odal.
Etter at komiteen som skapte bunaden ble oppløst, har produsenter så vel som bondekvinnelag, husflidslag og enkeltpersoner engasjert seg i arbeidet med bunaden. Bunaden har i hovedtrekkene holdt seg lik fra lanseringen og fram til i dag. Noen detaljer i fasongen på livkjolen er endret, og enkelte deler av bunaden har kommet til seinere. De som lagde bunaden, lanserte ikke særligskilt sølv til den, men mange bruker i dag det sølvet som selges som «sølv til brodert Solør-Odal-bunad». Sølvbeltet er det yngste tilskuddet til bunaden, lagd etter påtrykk fra bunadbrukere. Bunaden lages også i barnestørrelser. I tillegg forhandler de samme produsentene en hverdagsbunad fra Solør-Odal, i to ulike fargekombinasjoner.
